Verdensvinner 08 og BIG 3
NUCH SUCH SV-05 SV-06 NV05-06 NORD-06 SV 08 Mexico (hoover)
Eier: Ebbestad Mona,
Oppdretter: Hoover Patricia L, Selah, Wa. 98942-8532.
Handlet av Maureen Pinto

Om rasen

Xoloitzcuintle (Mexikansk nakenhund, uttales sho-lo-itz-quint-li) er en av verdens mest skjeldne raser. Man tror at det er den første renrasete hunden som innvandret til Nord Amerika via Beringstredet. Xolon`s lekende og mystiske kraft har medført at rasen er praktisk talt uforandret siden århundret. Navnet Xoloitzcuintle kommer av det aztekiske ordet for solguden (Xolotl) samt hund (Itzcuintli). Rasen er i dag Mexicos nasjonalrase. Xolo`n var høyt respektert som vakthund, men man trodde også att den holdt onde ånder borte fra hjemmet. Rasen forekommer i tre størrelser: Standard fra 45cm til 55cm, man godkjenner opp til 60 cm for bra eksemplarer. Miniatyr fra 35cm til 45cm og Toy fra 25cm til 35cm.

Det er en urgammel rase som har eksistert blant ulike indianerfolk. Man har funnet statuetter i leire fra Colimakulturen, cirka 3.000 f. Kr. Statuettene påminner om de hunder som finns i Mexico i dag. Når Cortez kom til Mexico var hundene vanlige å se, og Aztekerne som hersket i Mexico ved conquistadorenes ankomst på 1500-tallet, brukte hundene først som matreserve. De mente også at hundene hadde en helbredende effekt og brukte derfor Xolo til å lege sjukdommer som eksempel reumatisme. Hundene ble også ofret for å vise sine eiere og herrer veien til dødsriket Mictlan ("det niende helvetet"). Å ete og å ofre Xolo var noe som conquistadorene gjorde så ofte at rasen nesten ble utryddet.

Rasens moderne historie begynner på 1950-tallet da Grevinne Lascaselle Premio Real begynte og oppdrette Xolos og registrerte rasen i Mexicos kennelklubb. Lascaselle viet livet sitt til Xolo oppdrett helt fram til sin død 1998. I dag er Xolo Mexicos nasjonalrase.
En Xolo er en veldig intelligent hund som skal være våken og alert. Den kan nok være mistenksom mot fremmede og krever derfor en del sosialisering under oppveksten. Xolon har en meget god hukommelse, og en dårlig erfaring kan være ganske vanskelig å arbeide bort. Rasen er lettlært, men samtidig selvstendig og kan ofte gå sine egne veier og krever en fast hånd. Det mest framtredende særpreget hos Xolo er at den savner pels på større deler av kroppen. Visse eksempler er helt hårløse, men det er tillat med behåring på hodet, bena og på max 2/3 av halen. Behåringen skal være ganske stiv i sin struktur.
Hodet skal være kileformet og kinnene sterke og velutviklede med saksebitt. Xolo mangler en hel del tenner, fortrinnsvis premolarer, men også framtenner og hjørnetenner kan mangle. Ørene skal være store og bæres oppreiste og ganske lavt ansatte. Øynene skal være middelstore og svakt mandel formede.
Hundens farge kan variere ganske mye, men en mørk hund foretrekkes. Som valp har en Xolo ganske mye skinn, men i voksen alder skal huden være stram og slutte tett mot kroppen. Xolon skal være velvinklet både fram og bak og bevegelsene skal være frie. Hodet og halen skal bæres høyt under bevegelse.