Anita Lunden, Reddal, 4886 Grimstad
Tlf: 37046962/90967876. E-post: anita@reddalstibben.no

Anne Grete Ramstad Thy , 7970 Kolvereid
Tlf 74 39 68 22. E-post: geir.thy@sensewave.com

___________________________________________________

INT NORD UCH KBHV-05 SV-05-06 Sagalands Simba
 

Mestvinnende Tibetansk spaniel 2007

Gratulerer til Kennel Sagaland som NKK’s mestvinnende oppdretter av alle raser i 2007

OBS: Noen rettelser for Mininytt nr 1/08
Fra Mestvinnende Veteran 2007

____________________________________________________________

Rasepresentasjon av Tibetansk Spaniel

En tibetansk spaniel har verken jakthunder, apporteringshunder eller gjeterhunder i sine aner. Den måtte aldri lære seg å komme på innkalling, medbringe for eksempel vilt eller budskap, og dens arbeidsdag besto ikke i et dressert samarbeid med eieren.

I hjemlandet Tibet ble disse små hundene først og fremst brukt til å varsle når fremmede nærmet seg klostrene. De lå oppe på fjellsidene eller murene rundt klostrene og holdt oppsyn med alt som nærmet seg. Med ulike bjeff fortalte de om det var kjente eller ukjente som nærmet seg. Denne ulike bjeffing kan en også i dag høre.
I tilegg til dette ble hundene brukt som varmekilde i det kalde fjellklimaet. Ønsket om å ha nærkontakt med mennesker ser vi ennå i dag på rasen og det å få ligge tett inn til sin eier enten i sengen, på fanget eller på føttene er nesten en betingelse for å ha en lykkelig tibetansk spaniel.

Tibetansk Spaniel har en forholdsvis kort historie i Europa. Den ble introdusert i England på begynnelsen av 1900 tallet, uten å gjøre umiddelbar suksess.
Andre verdenskrig gjorde nesten slutt på rasen i England, og etter krigen måtte en møysommelig begynne å bygge opp rasen fra et nesten nullpunkt.
På 50-60 tallet kom rasen til Norden. De første åra vakte den liten oppmerksomhet, men på 80 tallet vokste interessen sterkt og rasen ble i løpet av få år en av de mest etterspurte miniatyrer.
I 1992 ble det registrert 510 valper, tallet har gått noe ned i de senere årene med 367 registrerte valper i 1995, og gått litt opp igjen til 489 registrerte i 2003.

En tibetansk spaniel er liten og robust, og kan virke som en svært grei hund å ha med å gjøre.
Det er den da som regel også. Men man må kjenne og respektere rasens vesen for å få det beste ut av den. En må vite hva man kan og ikke kan forvente av den.
Det skal ikke stikkes under en stol at en del mennesker slett ikke får noe ideelt samliv med en ”tibbe”. Det kan blant annet skyldes at de forventer en ”uproblematisk” og føyelig hund.
Det kan være nyttig å huske på at den tibetanske spaniel ikke i samme grad som mange andre raser har gjennomgått en langvarig avlsmessig tilpassing til vårt moderne vestlige samfunn. Den har fortsatt mye av den opprinnelige fjellhunden i seg, noe en tydelig kan se ved deres store trang til å sitte høyt eller klatre i bratte terreng.
Det sies også om rasen at den er ”listig som en rev, selvstendig som en katt og oppfinnsom som en ape”. Den lager gjerne sine egne regler og vil med den største selvfølgelighet stille spørsmålstegn ved de regler og påbud eieren utsetter den for.
Dette skriver seg nok også fra hundens historiske bakgrunn. I de tibetanske fjellene var kampen for å overleve hard, og dumdristige og svake hunder uten selvhevdelse hadde ingen sjanse til å overleve.
Dette betyr ikke at en tibetansk spaniel ikke kan eller bør oppdras. Snarere tvert imot.
Den må klart og tydelig få vite hvem som er sjefen, hva som er tillatt og ikke tillatt, og hvilke regler som gjelder. Gjør du ikke dette vil den med glede overta styringen. Mange ”tibber” har stor frihetstrang og viser betydelig oppfinnsomhet når det gjelder å komme seg ut av hage eller hus for å inspisere naboområdet.
Når de i tillegg er utrolig raske til bens, er det meget viktig å lære valpen/unghunden innkalling så raskt som mulig. Konsekvens er ellers grunnregelen i opplæringen av en ”tibbe”. Med sin intelligens og hukommelse vil hunden legge seg på minne både det du gjør feil og riktig, og den blir usikker hvis de forandrer spillereglene i oppdragelsen.
Samtidig er hunden så følsom at hardhendt behandling er dømt til å gi en usikker og ulykkelig hund.
En ”tibbe” røyter vår og høst. Pelsstellet er meget enkelt – kamming/børsting 2-3 ganger i uka.
Hunden bades når den er skitten.

Vanlig levealder for tibetansk spaniel er 12-15 år. Rasen er jevnt over sund, frisk og robust.
Den arvelige sykdommen PRA (Progressiv retinal atrofi) finnes på rasen. Denne sykdommen gjør hunden blind som oftest i 4-5 års alder. Den kan kun stadfestes ved undersøkelse hos spesialutdannet veterinær. Undersøkelsen er helt smertefri.
Alle bør undersøke sine hunder for dette en gang i året og til veterinæren sier det ikke er nødvendig mer. Det er ikke nok bare å undersøke sin hund ved 1-2 års alder.
Ingen oppdretter, hvor nøye man er, kan gardere seg 100% mot sykdommen, men en oppdretter med respekt for seg selv og rasen, vil arbeide for rasens beste, og ikke avle på kjente sykdomsbærere.

Farger
Alle farger er tillatt. Den vanligste fargen er sobel. En tibbe kan også være particolor, dvs at den er hvit med gyldne eller mørkere tegninger. En annen variant er black/tan den er sort med brune tegninger.

Hva du skal se etter ved kjøp av valp!
Det er lurt å observere valpenes miljø, om de er kontaktsøkende eller redde, og hvordan moren oppfører seg. Be om å få se foreldrene til valpen.
Ved kjøp av en valp, skal du få med deg, NKK’s kjøpekontrakt, vaksinasjonsattest, og veterinærattest som ikke er eldre enn en uke. Valpen bør også ha fått ormekur to ganger.
Foreldredyrene skal være øyenlyste uten anmerkninger for PRA.